Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring (MFY) er en ny opplæringsmodell i noen fag i videregående opplæring for voksne. Dette er ett av virkemidlene for voksne i fullføringsreformen og den trådde i kraft 1. august 2024.
De 13 lærefagene som er modulstrukturerte fra 01.08.24 er:
- Helsearbeiderfaget
- Salgsfaget
- Rørleggerfaget
- Logistikkfaget
- Kokkfaget
- Ernæringskokkfaget
- Renholdsoperatørfaget
- Betongfaget
- Snekkerfaget
- Malerfaget
- Produksjonsteknikkfaget
- Gjenvinningsfaget
- Fiske og fangst
Fra høsten 2025 blir tre nye fag modulstrukturerte:
- Håndveverfaget
- Blomsterdekoratørfaget
- Bunadstilvirkerfaget
Tanken er at flere fag skal modulstruktureres etter hvert.
Her har vi prøvd å illustrere hvordan MFY er forskjellig fra ordinært yrkesfaglig løp i videregående opplæring for voksne (forklaring etter figuren):
I modulstrukturerte lærefag er det ikke lenger fellesfag og programfag som i et ordinært videregående løp. I de modulstrukturerte læreplanene er det én læreplan der vg3-læreplanen er splittet opp i moduler. Det er lagt til mål fra fellesfag og programfag på vg1 og vg2 som er nødvendige for den enkelte sluttkompetanse. I tillegg er det er en egen modul for norsk og samfunnskunnskap.
Opplæringen i de 13 fagene som er modulstrukturerte skal i hovedsak foregå i bedrift, men det kan forekomme opplæring i regi av våre voksenopplæringssentre. Dette er imidlertid individuelt bestemt da hver enkelt kandidat skal gjennomgå en realkompetansevurdering (RKV) for å identifisere gjenstående opplæringsbehov.
Figuren under viser en forenklet fremstilling av hvordan veien til fagbrevet blir i MFY (forklaring etter figuren):
Primært skal deltaker i MFY inngå lærekontrakt med bedrift/virksomhet med alle de rettigheter, plikter og tilskudd som følger med denne. En kan også tegne en MFY-avtale i de tilfeller formidling til læreplass ikke har skjedd.
Siden opplæringen i hovedsak skal foregå i bedrift er det en forutsetning at søkere til disse sluttkompetansene er innstilt på å gå fort ut i lære eller annen opplæringsordning. Det er fortsatt mulig å ta fagbrev som praksiskandidat eller i fagbrev på jobb-ordningen, samt som full opplæring i bedrift-lærling, i disse sluttkompetansene. Fagprøven er den samme uansett hvilken vei til fagbrevet en tar.
En annen måte denne opplæringsmodellen skiller seg fra ordinær lærlingeordning er at hvert kompetansemål i læreplanen skal vurderes. Dette krever tett samarbeid mellom lærer og samarbeidsorgan for lærebedrifter og faglige ledere og instruktører i bedrifter og virksomheter. Når alle kompetansemål er vurdert og sentralt gitt vg3-eksamen er bestått kan kandidaten meldes opp til fagprøve.
Modulstrukturert opplæring kvalifiserer ikke til påbygg til studiekompetanse siden en ikke tar hele fellesfag, men det er mulig å oppnå studiekompetanse i etterkant ved å ta de seks fagene som inngår i 23/5-regelen.
Opplæringen kvalifiserer til lån og stipend i Lånekassen.
Det er mulig å lese mer om modulstrukturert læreplaner hos Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, inkludert forsøket, her:
Utdanningsdirektoratet (Udir)
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)
Infoskriv til NAV, bedrifter og andre som ønsker å vite mer om modulstrukturert opplæring (PDF, 98 kB).
Kontaktperson: Marianne Knudsvik – rådgiver opplæringsavdelingen, Marianne.knudsvik@rogfk.no